Henrik Wergeland - Aktuell idag?

Henrik Arnold Wergeland var en norsk forfatter som ble født 17. Juni 1808 i Kristiansand, og døde 12. juli 1845 i Christiania. Han regnes som en av Norges største forfattere, og var sterkt påvirket av opplysningstidens og romantikkens holdninger. Henrik Wergeland jobbet hardt for menneskerettigheter, og spesielt for jødene, ettersom de ikke hadde muligheten til å bo i Norge på grunn av jødeparagrafen.

Dette kommer tydelig fram i diktet "Julaften", som handler om en mann som ikke slippes inn i et hus fordi han er jøde. Det er full storm ute, og han bærer på et lite barn. Begge to dør av kulden.
Akuratt dette diktet er veldig aktuelt idag. Folk har lett for å dømme andre mennesker,og dette spesielt med tanke på andre raser og religioner. Vi har lett for å dømme alle, selv om det bare er èn person som har skyld i handlingen. Wergeland viser i flere av sine tekster at alle er like mye verdt, og vi er alle like.



http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland#For_folkeopplysning_og_frihet_1830.E2.80.9334

http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=2&amid=192

Dorothe Engelbretsdotter - Aftensalme

I dag fredag 22.10.10 fikk vi besøk av Torstein Jørgensen, professor på misjonshøgskolen i Bergen som snakket om Norge og Europa i middelalderen.

Han startet med å introdusere seg, og begynte deretter å fortelle litt om når middelalderen startet. Han forteller at middelalderen andre plasser i verden startet tidligere en det den gjorde i Norge. Han sier at han mener middelalderen startet rundt år 1000 i Norge, men at middelalderen allerede hadde vart i 500 år andre steder.

Jørgensen fortalte at det var tre viktige faktorer han skulle snakke om. Dette var handel, røvertokter og emigrasjon.

Handel var viktig i middelalderen. Det har blitt gjort flere arkeologiske funn av gjenstander som ikke kan ha blitt lagt i Norge, men som har blitt importert fra andre land. Jørgensen forteller at det har blitt funnet noen glass på Jæren som sannsynlig vis kommer i fra Romerne. Han forteller også at selv om de handlet med andre land, kunne de få hverandre forstått. Språket var ikke sp utviklet og spredt på den tiden som det er i dag, så det var lettere for dem å plukke opp ord som de forstod.

Torstein Jørgensen forteller at vikingenes måte å røve på er oppskrytt. Mange tror at vikingene var ekstremt voldelige og gjorde mye utav seg, men slik var det faktisk ikke. Han forteller at vikingene røvet og slike ting, men de var ikke så voldelige som folk skulle ha det til. Røvertoktene førte også til økt handel og økt kontakt med andre land.

Han forteller at Trondheim var en viktig by i Norge i middelalderen. Dette var fordi det var i denne byen det fantes store kirker hvor folk kunne gå for å be. Etter noen år hadde ryktet om denne byen spredt seg, og folk strømmet til Trondheim.

Mot slutten av foredraget hans fortalte han om overganger fra norrøn tro til kristendom.

Han avsluttet med spørsmål fra lytterne som han svarte på.

Håvamål

Strofe 1:
Ago du bruke
fyrr inn du gjeng,
i kot og i kråom,
i kot og i krokom,
for d'er uvist å vita
kvar uvener sit
fyre din fot.

Her handlar det om ein mann som kjem til eit fremmandt hus, og hav veit lite om det er trygt å gå inn. Ein kan aldri vite om det kan vere eit eller anna som kan truge han der inne. Derfor bør han gå varsamt bort til den låge inngangsdøre, og ta eit overblikk over rommet.

Håvamål er eigentleg veldig aktuelt i dag som det var på den tida. Det teksten meiner er at du bør vere kritisk til kven du velger som venner, fordi du veit aldri kven som vil deg godt eller ondt, og at me bør unngå våre fiender.

Selv om Nettby og Facebook er to forskjellige sider, er mye av innholdet og funksjonene like. Hovedinnholdet på begge sidene er at du kan holde kontakt med venner og bekjente. Nettby er for det meste bare for de som bor i Norge, mens Facebook er en internasjonal side, hvor du kan bli kjent med både norske mennesker og utenlandske mennesker. På både Nettby og Facebook er det mulig å legge ut bilder som vennene dine kan se.

Både Nettby og Facebook har reklame, men måten reklamen blir formidlet på er forskjellig fra sidene. På Nettby er det veldig enkelt å legge merke til at det er reklame, fordi de har en reklamelinje helt på toppen. På Facebook er mye av reklamen skjult i grupper. På sidelinjen kan det for eksempel stå ”Bli fan av Cubus”. Selv om det er en del reklame på begge sidene blir ikke brukerne særlig påvirket. Menneskene som bruker Nettby og/eller Facebook bruker ikke disse sidene for å finne reklame, og bryr seg ikke spesielt mye om reklamen heller.

Layouten på Nettby er veldig forvirrende. Det er mye farger, og lite systematisk. Facebook har en mye mer avslappende layout som er i hvit og blått. Nettby blir bedre og mer behagelig å se på etter hvert som du går inn på forskjellige ting. Facebook er en veldig behagelig side, og fargebruken er den samme på hele siden.
Det er ikke vanskelig å finne frem på noen av sidene, og opplastning av bilder, filmer og andre ting tar ikke lang tid. Det tar heller ikke lang tid å laste seg inn på siden, fordi de ikke bruker noen form for animasjoner eller andre ting som får sidene til å gå tregt.

Nettby mistet sin storhet når fenomenet Facebook kom. Nettby blir for det meste brukt av de som er litt yngre, mens Facebook for det meste blir brukt av personer fra videregående skole og oppover.

Som nevnt tidligere brukes begge sidene til å ta kontakt med mennesker, og dele bilder og lignende. Dette fungerer veldig godt, og det er ikke vanskelig å få tak i vennene dine på noen av sidene, men Facebook er den siden som fungerer best til dette. Om du skriver noe på Facebook, er det mulig for alle vennene dine å se hva du skriver. Du kan for eksempel skrive ”Er på skolen”, så kan vennene dine lese dette, og kommentere det om du vil. På Nettby er det litt vanskeligere å få tak i vennene dine, ettersom at det er kallenavn som blir brukt på denne siden. Det vil si at hvis du vil ha tak i dem, er du nødt til å vite deres kallenavn på denne nettsiden.

Bildeanalyse


Foto: Linda H. Næsfeldt / Dagbladet

Denotasjon
På bilde ser jeg en mann med sykehusklær på seg som holder et lite barn som han ser ned på. Barnet har hvite klær på seg, og holder en bamse. På venstre side kan vi se en person som går med operasjonsklær og har briller. Denne personen har en penn i brystlommen, og ser også ned på barnet. På andre siden ser vi en arm. I bakgrunnen kan vi se en dør med et vindu i. Bildet er i sort – hvit.

Konnotasjon
Ettersom personene i bildet går med operasjonsklær, kan det se ut som noen skal opereres. Den som ser ut til og skal gjennomgå denne operasjonen er det lille barnet. Blikket hans ser veldig skremt ut, og han holder hardt på bamsen mens han ser opp på faren sin. Siden bildet er i sort – hvit, gir det deg en kald og skremmende følelse.

Frykten

Me vart med klassen å såg ”Frykten” på teater.
Skodespelet handla om statsminister Samuel, som er på hyttetur med partiet og sønna si. Her diskuter dei miljøkrisa og andre saker. Samuel ønskjer å finne andre måtar å lage energi på, som for eksempel vasskraft og vindkraft. Dei startar hytteturen med kos og alkohol, men det endrar seg fort til katastrofe. Dei legg merke til store oppsamlingar av fuglar, som med mørket angriper.
Desto lenger tida går, desto verre blir det for dei i hytta. Dei begynner å gå kvarandre på nærvene, og det ender opp med at nokon av dei blir drepen av dei andre i hytta.

Det ender opp med at 3 av dei 5 i partiet blir drepne, mens Samuel og ein annan overleve. Me får og vite at sønna til Samuel drukna for lenge sia, men dette ville ikkje Samuel godta. Den avsluttande sena går sønna til Samuel bort frå hytta, og blir om til en fugl.

Skodespelet var utruleg kjekt, men det vart vanskelig å følgje med. Grunnen til dette trur eg er at det blei så mykje snakking om politikk, og det vart forvirrande med all musikken dei brukte, som og blei brukt på feil plasser.
Skodespelet var bra laga til i forhold til korleis miljøet er i dag. Eg trur det får menneske til å opna augande våre med tanke på at det kan enda i katastrofe om me ikkje gjer noko, men eg trur skodespelet overdreiv mykje, så mykje at det gjer det vanskeleg å tru på.

Antikkens påvirkning på det moderne samfunn

Med antikken mener vi perioden mellom 800 f.kr til 500 år e.kr. Antikken var mest preget av Romere og Grekere som dyrket sitt liv på krigføring, og bygget sin økonomi på slaveri.


Det er i dag mye som er påvirket av antikken, og det som er aller mest påvirket er språket. Mange av dagens europeiske språk er påvirket av antikken. Språk som spansk, italiensk, rumensk, fransk og portugisisk er språk som har utviklet seg fra latin. Latin som ble mye brukt i antikken blir i dag også brukt av forskere og prester. Skal du bli lege eller noe lignende er du nødt til å lære deg en del latinske ord, ettersom at det brukes for det meste bare latin i medisinen.

Ord som demokrati og republikk stammer fra antikken, men er ikke det samme i dag som det var på den tiden. Antikkens demokrati var direkte, og det var kun en del av borgerne som hadde stemmerett.
Kunst, litteratur og politikk er i senere år også påvirket av antikken. Romerske hærførere ble også forbilder for senere militærske ledere, og for elever som studerte antikkens krigsstrategier og taktikk.

Det er mye som er blitt påvirket av antikken, men mennesket har også lært av de feilene som ble gjort på denne tiden.

Ordsky